1. Manic Street Preachers - The Holy Bible
Hvorfor dette er nummer en, er jeg neimen ikke helt sikker på, det føltes bare riktig. En magefølelse kanskje, et minne om meg på en buss med en eller annen form for teknisk ting, på vei til skolen. Ekkel trøtthet, overfølsomhet og aggresjonen over en svetteluktende mann (som forøvrig bare var i min vei. Hatet svuller opp). Det er en av de uhyggeligste opplevelsene jeg har hatt. Jeg husker også at Kaja kommer på bussen, "This is Yesterday" starter, trangen til å gråte, jeg var sikker på at teksten var noe som dette "I stear at busstops, and this is yesterday". Av en eller annen merkelig grunn, var dette minst like rørende som sluttscenen i 'Romeo & Juliet'. Teksten var egentlig "I stear at the Sky(!), and this is yesterday." Ikke like rørende tenkte jeg i mitt stille sinn. Med Kaja og ironisk nok "Die in the Summertime", kom lettelsen, følelsen av at alt kommer til å ordne seg. En følelsesladet busstur altså.
Mr. Lenin - awaken the boy. Mr. Stalin - bisexual epoch. Kruschev - self love in his mirrors.
1 comment:
ah - er ikke det et flott album! det ante meg at det kom til å rangere øverst, og det er absolutt velfortjent. Tror likevel at den lettelsen du måtte ha følt på bussturen muligens hadde sammenheng med overveldende trøtthet, albumet er tross alt et av de mest skremmende jeg vet om. Gjennomført smertefullt - når det nærmeste du kommer lettelse er en ung person som sulter seg til døde og forstår verden gjennom å studere navlen sin?
Som sagt tidligere, 4st.7lb er min favoritt.
Post a Comment