Top 5, nr. 5

Her kommer mitt forsøk på å herme etter High Fidelity, Nick Hornby og Ellinor. Jeg har laget en top 5 album liste. Det skulle vise seg å være skikkelig vanskelig. Men etter mye om og men fant jeg ut at jeg driter i alt som heter den gode smak. Dette er de platene jeg kommer tilbake til gang etter gang, det er de jeg blir lei av, for så å oppdage de på nytt, på en helt ny måte. Det er den musikken som har bilder tvinnet inn i teksten. Det nylig nedlagte nettstedet Pstereo forklarte det sånn omtrentlig slik:

"Du våkner opp på gulvet med rødmende kinn, tung pust og tårefulle øyne, med ingen anelse om hva som foregikk den siste halve timen, bortesett fra at platespilleren stod en gang i tiden på."

Dette er platene som har grepet meg med all sin hysteriske kraft, enten det er raserende aggresjon, milde angstanfall, banebrytende glede, uanstendige elementer, den værste form for selvinnsikt og svevende løssluppenhet. Det er bare å gi seg over for musikkens kraft.

Jeg har egentlig ikke lyst til å rangere de. Faen. Jeg vil ikke, jeg vil ikke, jeg vil ikke! Jeg må. Jeg er pent nødt.

Vi tar det punktvis.

5. Lucinda Williams - Car Wheels on a Gravel Road

Trond gav meg Lucinda Williams, Trod er kjæresten til mamma. Vi hadde ikke flyttet fra Sande enda, og vi hadde nylig oppdaget hvor engasjerte begge to var i den samme musikken. Han fikk meg til å laste ned Right in time. Det slo meg hvor vondt det måtte være å bli pircet slik at blodet renner gjennom huden.

Not a day goes by I don't think about you. You left your mark on me it's permanent, a tattoo. Pierce the skin and the blood runs through.

Det var mitt første møte med Lucinda. Siden det har hun bare vokst på meg som en slags voksekrampe. Det gjør vondt å høre på henne, hun synger så hjerteskjærende og skittent. Hun er på randen av nervesammenbrudd hele tiden, hun klarer nesten ikke å ta i på refrengene. Som om munnen hennes ikke egentlig vil uttale de ordene hånden har skrevet, for da kommer de til live, da er de. Jeg blir alltid rastløs av å høre på henne, jeg må gjøre noe, før det er for sent.

Sun came up it was another day. And the sun went down you were blown away. Why'd you let go of your guitar. Why'd you ever let it go that far. Drunken Angel