I vår lille skoleklikk her i Trondheim Diskuterer vi. Vi diskuterer mye og jeg prøver desperat å være like smart som de andre. En sak vi har diskutert sønder og sammen, er Harry Potter. Vi er da tross alt litteraturstudenter! Den aller siste boken kommer om ikke alt for lenge, og vi gleder oss hensynsløst, der vi i kafeteriaen sitter å utveksler konspirasjonsteorier og andre teorier. Hvilket vi selvfølgelig gjør høylytt! For vi er litteraturstudenter, og visst faen kan vi tolke og analysere!(vi har en tendes til å bli overengasjert, ja.) Jeg begynner dog å bli litt smålei, når vi for femtende gang går igjennom hvorvidt Snape er ond eller god, hvorvidt han er dobbel-, eller til og med kanskje trippelagent. "Er Harry en del av Voldemorts sjel?" blablabla.
Tingen med disse samtalene er at jeg plutselig kommer på hvor ekstremt bra Harry Potter er. Hvor godt skrevet den er, med alle sine detaljer og skjulte hint. Det er ikke bare en sånn serie man kan diskutere sønder og sammen, det er en serie man skal diskutere sønder og sammen. Man skal tolke og analysere, plukke setningene fra hverandre for så å lese det som ikke står der.
Den siste boken skal hete Harry Potter and the Deathly Hallows, men ingen vet når den kommer ut. Rowling får værsågod klare opp i hint og detaljer. For som det står i Barthes' artikkel om virkelighetseffekten, detaljer er unødvendig hvis de ikke har noen grunn til å være der, kort fortalt.
Tingen med disse samtalene er at jeg plutselig kommer på hvor ekstremt bra Harry Potter er. Hvor godt skrevet den er, med alle sine detaljer og skjulte hint. Det er ikke bare en sånn serie man kan diskutere sønder og sammen, det er en serie man skal diskutere sønder og sammen. Man skal tolke og analysere, plukke setningene fra hverandre for så å lese det som ikke står der.
Den siste boken skal hete Harry Potter and the Deathly Hallows, men ingen vet når den kommer ut. Rowling får værsågod klare opp i hint og detaljer. For som det står i Barthes' artikkel om virkelighetseffekten, detaljer er unødvendig hvis de ikke har noen grunn til å være der, kort fortalt.
5 comments:
hah. vår lille klikk er fantastisk, og er det ikke uvurderlig deilig å kunne referere til litteraturkritikere - for eksempel Barthes? Er det ikke bare nydelig?
For øvrig - Harry Potter må jo diskuteres. Livsnødvendig.
Har jeg forresten nevnt for deg i det siste hvor godt jeg liker bloggen din? Den er underholdende og med stor gjenkjennelsesfaktor (skulle nesten bare mangle, så mye fritid vi tilbringer sammen) - svært så behagelig lesning. Oppsummerer, noe uvanlig for meg, på engelsk: Keep Up The Good Work.
Ja det er virkelig herlig å kunne referere, man føler seg plutselig litt smartere enn omverdenen!
Takk takk for fine fine ord! Og det samme tilbake, det har nok noe med mine hyppige besøk å gjøre!
En felles venn av oss har forresten oppsøkt og funnet datoen, så foreløpig heter det 21 juli. Spennende, jeg tror jeg begynner nedtelling i mai.
Interesting to know.
Post a Comment